Ghana @ 50

Jeg proever igjen aa skrive noe her, forrige gang jeg forsoekte gikk stroemmen da jeg var nesten ferdig, saa da forsvant alt. Et par ganger i uka tar de stroemmen for en stund, tror det er rasjonering paa gang siden det er toerketid her. Men naa sies det at regnet er paa vei, kanskje allerede i denne eller neste uke.

Fordi jeg saa skjelden faar skrevet noe her skjer det veldig mye fra gang til gang, saa da tenkte jeg at jeg skulle ta noe av det jeg har sett eller opplevd, tenkt eller registrert i loepet av den siste uka litt fort nedover her:

Jeg har faatt rastafletter. Det er absolutt ikke like praktisk eller behagelig som det kan se ut. Det lugger og stikker og er vanskelig aa sove med, saa jeg faar se hvor lenge de faar vaere.

Soendag var vi med familien i kirka igjen, men denne gange varte gudstjenesten i fem timer. Det er lenge naar alt foregaar paa et spraak man ikke skjoenner, og man ikke visste paa forhaand at det skulle ta saa lang tid...

I gaar saa jeg ikke mindre enn to taxier (stasjonsvogn) der begge hadde to levende geiter i bagasjerommet. Jeg tror de hadde blitt kjoept paa markedet!

Religionen er veldig viktig her. og det kommer til syne for eksempel paa alle mulige bedrifter eller butikker. De har navn som: "God First Rasta Hair Do", "Jesus has done it beauty rasta hair do", "Gods way chainsaw", "If Jesus says yes Ventures" osv. (Dette er faktiske navn her i gata jeg sitter naa.)

Alle spiser eller drikker noe fra plastposer. Det kan vaere vann, sjokolademelk, groet og ogsaa ris. (Og hvis jeg faar lasta inn bilder naa etterpaa ser dere kanskje meg gjoere det samme.)

I en stor park inne i Kumasi er det en stor koloni med flaggermus!

Ei natt vaakna jeg klokka to til korsang og preken. Det holdt paa saann til klokka fem, og det viser seg at det hver natt til fredag er saann, saa jeg tenkte jeg skulle kjoepe oerepropper.

I gaar var det Ghanas nasjonaldag, og landet feiret femti aar. Tre menn fra skolestyret kom og plukket oss opp og tok oss med til universitetsomraadet i byen. Der var det parade med folk fra alle skolene i byen, militaeret, brannvesen og veldig mange fler. Det var ikke helt ulikt 17.mai, korpsmusikk paa alle kanter fikk meg nesten til aa ville spille og et oeyblikk trodde jeg jeg hoerte "Norge i roedt, hvitt og blaatt" til jeg skjoente det var ganske usannsynlig. Vi blir passet paa hele tiden og mennene som hadde tatt oss med ville at vi skulle sitte og hvile, saa da ble vi plassert i teltet der alle de som besvimte under paraden laa og kom seg til hektene. Ganske pinlig i grunn aa sitte der som en annen pasient naar det var mange andre som heller burde faa vaere der, saa etter noen minutter gikk vi derfra og forklarte mennene at vi i grunn heller ville staa, for da kunne vi se hele opptoget bedre. Etterpaa ble vi tatt med baade for aa spise og paa museum, saa det ble en hel dagsutflukt.

Skola kunne jeg skrevet et helt kapittel om. Det er ikke alt som er like goey aa vaere vitne til. Alt for mange unger, liten plass og faa voksne. Spanskroer og klyping brukes for aa ha disiplin. Ja, jeg tror ikke jeg orker aa begynne naa og skrive hvordan det er. Det er i alle fall utfordrende, og det er ikke lett aa se hva slags jobb vi kan gjoere der, men etter aa ha diskutert med koordinator har vi funnet ut at vi skal bruke mest tid paa aa lage undervisningsmateriell. Jeg vil i alle fall ikke undervise treaaringer paa den maaten det blir gjort. Over 80 i et rom, og der sitter de og maa laere masse hele dagen, og faar ikke leke i det hel tatt..
Ahh, blir helt fortvilt bare av aa tenke paa det!! Naar de to andre frivillige jeg jobber med reiser om seks uker skal jeg bli flyttet til et annet prosjekt, saa da blir arbeidssituasjonen i alle fall annerledes, selv om jeg foreloepig vet hvor det blir.

Naa klikka maskina her saa jeg proever bare aa se om det blir sendt foer alt slettes igjen. Selv om det sikkert er en smule rotete. Skal proeve igjen senere!!!!