Noen bilder fra skola...






Noen ganger blir man trøtt...

Meg, Helen, versbror Robert, og Mummy and Daddy

Meg og Helen. Hun var kontaktpersonen min fra SYTO i Kumasi.

Making Fufu



Vi feirer nasjonaldagen, her er det pause med vann og banan. Og vi har blitt kledd opp av skolestyret

På døra til ei systue fant jeg flere plakater av denne typen..... Merkelig ting å ha på veggen, synes jeg. Legg spesielt merke til "the good guys" nede i hjørnet. Jeg spurte eieren om hvorfor mange har disse plakatene og fikk til svar at det var noe som ble solgt. Uten at jeg ble noe klokere på hvorfor noen vil ha dette på veggen sin.

Elefanter i Mole nasjonalpark

Vi fikk kjoler fra kirka!

Idyll i Cape Coast Castle

Litt vanskelig å forestille seg den egentlige bruken av fortet....

Susanne på hengebro i Kakum

Vi som i en rund bungalow med dame på veggen!

Slappe av i skyggen

Bilder remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Den siste uka har jeg reist litt mer, gaatt paa hengebruer i jungelen, badet paa en strand som tatt ut av hvilken som helst oede-oey-film, sovet i en rund bungalow med straatak og tatt en tro-tro som ble stoppet i fartskontroll (og da det viste seg at sjaafoeren som kjoerte for fort ikke hadde med seg gyldig foererkort ble det jammen meg en tur til politistasjonen ogsaa!).

Og jeg kan foeye noen nye dyr paa lista: slange (stor, gul, en mann viste den fram paa stranda), to smaa aper (ogsaa disse paa stranda, i band....), skilpadde og sist, men ikke minst raadyr (noen jeg var med paa besoek til hadde dem som hage-/kjaeledyr sammen med hunder og hoener!).

Ser dere snart

De siste dagene i Ghana remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Forrige gang jeg skrev hadde vi kommet til Tamale og vi ventet paa en buss. Bussen kom og vi fikk plass paa den! Og det var det mange andre som ogsaa gjorde... Den ble praktiskt talt fylt til randen (jeg merker det er et uttrykk jeg aldri har brukt tidligere, spraaket blir liksom saa mye penere naar jeg ikke skriver paa dialekt!). I alle faal, med folk staaende, sittende og hengene ut av bussen var vi paa vei. De foerste to timene, paa vei med asfalt, suste vi av gaarde, og de neste fire rista vi oss fram paa sand og leire, og hull paa hull. Da bussen kom fram var var tre av vinduene ristet i stykker og rumpa stoel, men det var faktisk veldig fint aa kjore den veien, fikk se et helt annet landskap enn lenger soer i landet, og landsbyene langs veien var smaa og det ser ut til at utviklinga av landet ikke har kommet saa langt i disse omraadene, naar det gjelder stroem, vanntilgang, veier o.l.

Vi hadde ikke bestil rom paa hotellet paa forhaand, saa vi ende opp med aa bo 12 sykker paa et seksmannsrom (5 stoyende hollendere, 3 svensker som vi kjente fra innfoeringsuka, meg, 2 tyske og ei britisk jente som dro i loepet av natta!).

Tidlig neste morgen var det ut paa tur. Safari, er ikke det et eksotisk ord? Opplevelsen var kanskje ikke like eksotisk eller spennende som det kan hoeres ut som, men vi hadde en veldig, veldig fin tur. Gikk i grupper paa ca 10 stykker, guida av en viltvokter med gevaer. Vi gikk til fots, starta med aa se tre elefanta, paa ganske lang avstand, som bada i gjoerme. Videre vandra vi rundt og kikka etter andre dyr. Der var et par antiloper og ellers en droess med vortesvin (eller villsvin). Men hoeydepunktet var definitivt paa slutten da vi gikk tilbake til der vi hadde starta, et vannhull ikke langt fra hotellet, der vi kunne se tre elefanter som svoemte i vannet. Da kunne vi se at de virkelig er helt svarte (det er noe i alle fall jeg ikke har tenkt over) og at de spruter seg inn med graa leire for aa beskytte seg mot insekter. Etter badeturen gikk de opp paa land til tre andre elefanter som sto i gjoerma. Vi kom naert dem, kanskje 60-70 meter og det virka nesten som om dyrene poserte for oss Det eneste som var litt merkelig med hele naturopplevelsen var at det var saa mange grupper med turister ute samtidig at rundt hele vannet, og egentlig overalt saa (og hoerte) man folk som fotograferte. Det gjorde paa en mate opplevelsen av naturen litt fjern. Men alt i alt, fotsafari i Mole var et hoydepunkt, virkelig, og jeg kan gjerne dra dit igjen!

Etter enda ei halv natt i Mole tok vi buss tilbake til Tamale, venta der paa dagen og kom oss paa bussen til Accra. Den kjoerte om natta og da vi kom fram hadde vi egentlig ingen plan om hva vi skulle gjoere, saa da sov/venta vi paa bussholdeplassen et par timer, til det ble lyst og fant oss etter litt leting et motell og ei seng!
Resten av dagen ble brukt til sloeving paa stranda. Og ikke har jeg bare vaert paa missekonkurranse i Ghana, paa stranden var det tv-sendt show som het "super muscle Ghana 2007" saa da fikk man sett litt kroppsbyggerkonkurranse ogsaa!

Hva hender naa? Jo, jeg skulle jo begynne paa nytt prosjekt i Accra i neste uke, men fant ut jeg like gjerne kunne begynne naa. Saa tirsdag flytta jeg inn hos verten min. Der bor det for oeyeblikket, altsaa forrige natt, ni frivillige. Noen for lengre tid, andre bare for en dag. Nye folk kommer og gaar hele tiden, og vi har en ny seng eller madrass hver natt.
Naa er tingen det at det nye stedet jeg skal jobbe egentlig ikke har bruk for flere folk i det hele tatt. Tre av de andre jentene jeg bor sammen med "jobber" der allerede og det virker nesten som om vi bare blir plassert der for det ikke finnes andre steder. Stedet er i alle fall en barnehage/foerskole av typen jeg var paa i Kumasi. Men allikevel er foreskjellen total. Her er faerre unger og veldig mange flere voksne. Forholdet er ca en voksen per 7 unger, mens det i Kumasi var en voksen per 50 unger. Barnehagen er stor, har mange rom, mange leker, alt de trenger og er for barn med rike foreldre. Og det er menigen vi skal jobbe fra 8-11. Tre timer!! Og jobben gaar stort sett ut paa aa bare vaere sammen med ungene, synge en sang. Saa dette at jobben foreloepig ikke virker noe poeng i, og at jeg har vaert har ei stund og at mange av de andre jeg kom samtidig med reiser hjem denne og neste uke (fordi de fleste er her to maaneder) gjoer at jeg for oeyeblikket er litt metta av Ghana. Ferdig med et prosjekt som var viktig, men at jeg naa bare er her for aa vaere her. Saa jeg vet ikke helt hva jeg skal gjoere, for jeg kan i alle fall ikke vaere her to maaneder bare for aa vente paa at det er ferietid og at May skal komme hit og vi skal feriere. Jeg maa gjoere noe som foeles noe poeng i og det faktisk er bruk for, hvis ikke kunne jeg like gjerne jobbet i barnehagen hjemme. Og hvis noen har noen gode raad til hva jeg kan finne paa mottas dem med takk Jeg kan sikkert faa enda et annet sted aa jobbe, og et sted som kan vaere aktuelt er ei skole for barn med funksjonhemninger. Problemet er bare at de har lang paaskeferie, saa jeg kan ikke starte aa jobbe der foer i begynnelsen av mai. Saa akkurat naa vet jeg ikke helt hva jeg skal finne pa.
Men ellers har jeg det bra!

Elefanter og ny by! remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Vi er altsaa paa tur til Mole nasjonalpark, haaper vi faar leid oss et rom der for et par dager, at det ikke er fullt paa motellet i forbindelse med ferien. Har hoert rykter om at det ikke er mobildekning der saa det er ikke sikkert noen faar tak i meg paa telefon (saa da haaper jeg Karoline venter med aa foede et par dager...).

Ok, naa venter nye timer i buss. Men det er fint aa vaere paa tur, uten helt aa vite hvordan turen blir!

Morgenstemning i Tamale remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

I gaar var det den store kirkedagen. Siden det var siste soendag sammen med familien (og siden det hadde vaert folk paa utsending fra kirka for aa ta maal av oss...) laa det i lufta at vi ikke skulle paa utflukt denne soendagen. Saa da var det paa med de fineste klaer, jeg har forresten faatt sydd meg en drakt (kjole og topp)som er knallfin, og benke seg for fem timer. Ja, jeg hoeres kanskje sytete ut naar jeg snakker om "aaah, fem timer", men det er lenge naar man ikke skjoenner et ord. Det jeg imidlertid skjoente noe av var pengedonasjonskonkurranse! Jeg skjoenner at ogsaa dette er en annen kultur, men jeg kan bare ikke si annet enn at jeg ikke synes det noe show. Men show er det virkelig. Hele offringa foregikk som en konkurranse mellom de ulike organisasjonene i kirka. Det var 11 organisasjoner, (mens fellowship, womens fellowship, christ choir etc.) og foer det hele startet holdt pastor opp en stor, gullfarget pokal som skulle gaa til den foreninga som ga mest penger. Saa gikk hver gruppe opp med penger, underveis ble pengene talt opp og resultatet foert paa ei stor tavle, baade antall cedi og foreloepig plassering. Det hele akkompagnert av drivende flott musikk som kan faa hvem som helst til aa la seg rive med. Og revet med er ikke til aa unngaa, det er facinerende og man greier nesten ikke sitte i ro naar alle andre rundt danser, heier og synger. Hele konkurransen tok ca to og en halv time og til slutt ble en vinner kaaret (jeg fikk ikke med meg hvem som vant for det var hard kamp til siste slutt, det stod mellom ei kvinnegruppe og mens fellowship). Men naar man ser dette showet tenker jeg at det er ikke saa rart at lederne av kirka kan kjoere rundt i nye, fine biler...
Mot slutten av gudstjenesten ble vi og alle laererne kalt fram, saa ble det sagt en masse som jeg ikke forsto, saa ble de andre laererne fra skolen sendt ned igjen og vi maatte staa igjen der. Saa viste det seg at de hadde faatt sydd drakter til oss (derfor maal av kroppene vaare!). Draktene er veldig fine, masse moenster og farger, og i stoffet er det vevd inn "Ghana 50, celebration"! Og det hele toppet seg naar en sjef fra kirka sa at hvis vi reiser hjem, og fortsetter aa sende dem penger, skal de bygge en ny skole og kalle den opp etter oss. Da begynte det aa bli litt i overkant mye... Det er jo bare en masse vennlighet, men jeg blir litt svett.

Har det skjedd andre ting i det siste? Jo,jeg kan endelig tilfoeye noen nye dyr (o.l) paa lista mi En dag dro vi til et lite naturreservat like utenfor byen. En herlig dag forresten, det var saa deilig aa gaa inne i jungelen, ingen bylyder, bare hoere paa naturen. Vi hadde en wildlife guard som guida oss og gikk forran og hugde vei med en stor machete (og jeg liker aa tenke at han ogsaa hadde den store kniven for aa beskytte oss mot farlige dyr!). Paa turen saa vi endel fugler. Jeg tror ikke Mays venn Tarald blir saa stolt av meg naar jeg ikke husker hva slags fugler det var, men selv om guiden sa navnene flere ganger er det ikke saa lett aa huske naar alle har doble og triple navn. Som feks: yellow-black-tail-bird og red-head-wing-duck o.l. (dette er ikke virkelige fugler). Men de var uansett fine aa se der de svoemte eller floey!
Vi saa ogsaa to aper. Det var paa lang avstand, men vi kunne se at det var noe der inne mellom bladene

Paaske og nye dyr! remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Jeg har ikke vaert paa noen ny utflukt i det siste, men en kveld endte vi opp paa en misse-konkurranse. Vi dro til et kultursenter der det har vaert diverse markeringer i forbindelse med 50-aarsjubileet og trodde det skulle vaere levende musikk. Da vi hadde betalt oss inn saa vi at billetten sa: "Traditional Beauty Pageant"! Saa da maatte vi jo bare se hva det var. 25 damer, store og smaa, hoeye og lave, og det var fint aa se at det var et litt annet skjoennhetsideal enn hva man forventer naar man tenker misse-konkurranse. Man kunne faktsik se paa lang avstand at ikke alle saa lik ut!

I midten av april skal jeg forresten flytte til Accra, og det er jeg saa straalende fornoeyd med! Selv om familien jeg bor hos er hyggelige begynner jeg aa faa litt nok av dem, og egentlig av hele nabolaget. Det er litt slitsomt aa vaere saa utrolig synlig hele tida. Naar man faar saa mye oppmerksomhet og tilrop o.l. hele tida er det vanskelig aa bli bedre kjent med noen. Det gaar ikke an aa snakke med et menneske uten at det kommer ti til som vil se paa, og ta paa. Jeg proever aa vaere saa taalmodig jeg kan, for jeg vet at stort sett ingen mener noe negativt med det, alle er bare interessert, men noen ganger blir det litt overveldende. Jeg vet jo ikke om det er annerledes andre steder, men jeg er i alle fall glad for at jeg har muligheten til aa bo et annet sted i landet ogsaa, faa med meg mest mulig forskjellig!
Dere kan forresten se hvor jeg skal bo i Accra ved aa se paa denne sida: http://susannehansen.travellerspoint.com/
Se paa innlegget om "ny jobb, ny familie..etc".
Vet ikke hvor jeg skal jobbe, men det hadde med passing av smaa barn aa gjoere.

Og ellers fikk jeg omsider den beroemte turistdiareen, med feber og magekramper, for et par dager siden. Men naa begynner jeg aa bli pigg igjen

Missekonkurranse og magesjau remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

I dag proever jeg en ny internettkafe. Det fins tre andre jeg har proevd til naa, to der ting funker greit annen hver gang, men innehaveren (samme paa begge) er saa latterlig slitsom at jeg ikke gaar dit hvis jeg kan slippe. Det siste stedet liker jeg veldig godt, men hotmail virker ikke der. Ja, saa i dag er det ny! Foreloepig tregt, men virker.

Men det finnes da andre ting aa skrive om enn trege datamaskiner, jeg er jo tross alt i Afrika. Hvilken dag er det i dag? Det er onsdag. Hva har jeg gjort i dag? Her er et lite sammendrag fra en ganske vanlig dag her:

Vaakner rundt 05.30, da livner nabolaget til, vertssoestra koster gulvet ute, musikk spilles hoeyt fra ukjent sted (hip-life-musikk, gladversjonen av reggie...), ligger og slumrer eller leser til i sju-tida. Staa opp, spise loff med syltetoey og drikke kaffe, klar til aa gaa til skolen.
08.00 Kommer til skolen. I gaar kom vi med et forslag til rektor og skolestyre om vi at vi vil male klasserommene i fine farger, for veggene er i moerk mur. Dette skulle en mann i skolestyret sjekke opp i gaar, finne ut hvor mye maling vi trenger og skaffe penger til i dag. I dag var planen aa dra aa kjoepe maling, gul og groenn. Men naar vi kommer til skolen har allerede noen tatt affaere og skaffet maling, hvit og rosa. Det er ganske vanlig at ting bare skjer uten at vi vet om det paa forhaand. Men, uansett, det er fint at vi kan begynne aa male.
Vi finner ut at vi bare skal avklare med ledelsen om naar paaska er, og at vi har de riktige datoene for naar skola har ferie (her har de laaaang paaskeferie), for vi planlegger aa reise rundt i landet da. Det burde ikke vaere saa vanskelig tenker vi, og tenker at selv om skola er privat er det vel sannsynlig at den har ferie samtidig med den offentlige skolen. Vel, det viser seg aa ikke stemme helt. For det viser seg at p.g.a. at vi er der finner de ut at de skal forskyve ferien ei uke. Det betyr at vi jobber fram til 4.april. Etter det har skola ferie hele april, og prosjektet er ferdig. Jeg synes egentlig det er fint at det blir saann, saa kan jeg gjoere meg ferdig her, reise sammen med Michaela og Susanne ei uke foer jeg begynner aa jobbe et nytt sted.

Dagen gaar (vi skal male i morgen, forresten. Jeg skjoenner hvis dette er litt forvirrende, naar jeg skriver i naatid,fortid og i direkte tale, blandet sammen. Har ikke faatt til aa lage hermetegn). I dag har jeg tegnet et Afrika-kart, og om jeg skal si det selv saa ble det veldig fint, kopierte det fra et atlas. Og etter skolen dro jeg til byen, hvor jeg sitter naa. Hvis jeg skal se for meg hvordan jeg tror resten av dagen blir tror jeg at jeg kommer til aa dra hjem, lese litt, spise, dusje/bade i utedusjen og sove. Og det er en ganske vanlig dag i Markro Magazine!

Oppdatering paa dyr jeg har sett (inkl. reptiler, fugler og innsekt):
Det er ingen nye dyr aa tilfoye. Jeg ser hoene og firfisle hver dag. Noen ganger kakerlakk, og innimellom geit. Da vi var paa tur til Kintampo saa jeg i tillegg mange kyr. En dag var det en stor edderkopp paa veggen paa huset. Og noen fugler ser man jo, men jeg er ikke saa god til aa artsbestemme dem. Forhaapentligvis vil denne lista bli lengre etter hvert.

Ellers er det ikke saa mye nytt aa fortelle. Jeg er til tider fryktleig lei av aa bli ropt etter paa gata, uansett hvor jeg gaar. Obruni (hvit person) er som et nytt navn. Og jeg er ganske lei av loff, og av fisk i tomatsaus. Og av at ting ikke virker. Men det spiller liksom ingen rolle naar jeg sitter ute i moerket og vasker klaerne mine for haand, det er varmt og godt,og jeg kan se paa himmelen som er full av lyn. Eller naar det piler et par firfisler forbi meg naar jeg gaar hjem fra skola. Eller naar jeg dusjer ute paa kvelden og jeg kan se paa stjernene samtidig. Eller naar gutten paa to aar kommer og vil klappe hendene mine og proever aa synge 'am samsam'!! I begynnelsen, naar alt var veldig nytt, virket fem maaneder her veldig lenge. Naa har kjennes det ut som om jeg har slaatt meg mer til ro her, og jeg er veldig glad for at jeg skal vaere her en stund til. Det er jo foerst naa jeg begynner aa bli kjent med landet. Gleder meg veldig til aa reise rundt, paaska og naar May kommer, og det blir spennende med nytt prosjekt om noen uker

Ja,forresten, det glemte jeg aa skrive i sted naar jeg skulle skrive om resten av dagen. I dag faar jeg forhaapentligvis levert klaer som jeg har faatt sydd. Skjoert og topp, i stoff kjoept paa markedet! Faar haaper de passer, det er to uker siden maalene av kroppen ble tatt, og daddy pastor har flere ganger de siste dagene sagt til oss, med stolt stemme at:'ah, you become fat!' 'beautiful!'. Saa det blir spannende aa se...

Ghana - stjerneklart remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Lake Bosomtwi
Soendag for litt over ei uke siden pakka vi (fortsatt er det snakk om meg og de to andre frivillige jeg bor sammen med) sekken og hoppa paa en tro-tro for aa se denne sagnomsuste innsjoen. Sjoen er muligens lagd av en meteoritt for ei stund siden. Eller, den er lagd av en styrtende meteoritt, men det er ikke alle som synes det er ei god forklaring. I alle fall, dit dro vi. Vi fikk streng beskjed av vertsmora vaar at vi ikke maatte bade, selv om alle andre gjorde det, for sjoen var farlig (ikke "sneglefeberfarlig", men mystisk..). Saa da hoerte vi paa henne og vandra bare langs sjoen, hadde med oss niste (bananer og broed) som vi spiste i skyggen under en palme. Rett og slett bare kosa oss. Traff en gutt fra USA som jobba i Accra, han skulle vaere i Ghana i to aar, men naa var han paa ferie med mammaen sin. Selv om jeg trives veldig bra her tror jeg at to aar, uten aa ha vaert i landet foer, ville foeltes veldig lenge, saa jeg synes han er toeff. 22 aar, akkurat ferdig med studiene og til Ghana for aa jobbe med et bankprosjekt.

Kintampo waterfalls
Loerdag, for to dager siden, var det igjen klart for ny utflukt. Denne gangen til en foss. Men foerst var det en tur med tro-tro paa droeyt tre timer og et lite sykke i taxi. Men vi kom oss fram, roed-brun og skitten av veistoev og passe stoel, men turen var i grunn veldig fin. Kjoerte forbi flere smaa, smaa landsbyer paa veien og fikk se hvordan folk bor. Her i selve byen er de fleste husene laget av mur, mens det paa landsbygda var mange hus laget av leire, smaa hus med straatak.

Aah, naa kjoerer maskina seg fast igjen.. Proever aa poste dette og proever igjen i morgen.. Vi har forresten hatt regn to ganger, og masse lyn og torden!!!

Dype vann og en foss remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

De som venter paa at jeg skal legge ut bilder maa nok vent enda en stund. Full av optimisme begynte jeg aa laste de opp paa en maskin i helga, men maskinen laaste seg. Det er i og for seg ikke uvanlig at det skjer, men det viste seg etterpaa at alle bildene var slettet fra minnekortet paa kameraet... Saa jeg har egentlig ingen bilder aa vise foreloepig. Og jeg vet ikke om jeg toer aa proeve det paa nytt, i alle fall ikke foer jeg er paa et sted med bedre maskiner.

Det faar vaere nok for i dag, back to work. Ha det fint saa lenge alle sammen!

A ram sam sa! remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Fordi jeg saa skjelden faar skrevet noe her skjer det veldig mye fra gang til gang, saa da tenkte jeg at jeg skulle ta noe av det jeg har sett eller opplevd, tenkt eller registrert i loepet av den siste uka litt fort nedover her:

Jeg har faatt rastafletter. Det er absolutt ikke like praktisk eller behagelig som det kan se ut. Det lugger og stikker og er vanskelig aa sove med, saa jeg faar se hvor lenge de faar vaere.

Soendag var vi med familien i kirka igjen, men denne gange varte gudstjenesten i fem timer. Det er lenge naar alt foregaar paa et spraak man ikke skjoenner, og man ikke visste paa forhaand at det skulle ta saa lang tid...

I gaar saa jeg ikke mindre enn to taxier (stasjonsvogn) der begge hadde to levende geiter i bagasjerommet. Jeg tror de hadde blitt kjoept paa markedet!

Religionen er veldig viktig her. og det kommer til syne for eksempel paa alle mulige bedrifter eller butikker. De har navn som: "God First Rasta Hair Do", "Jesus has done it beauty rasta hair do", "Gods way chainsaw", "If Jesus says yes Ventures" osv. (Dette er faktiske navn her i gata jeg sitter naa.)

Alle spiser eller drikker noe fra plastposer. Det kan vaere vann, sjokolademelk, groet og ogsaa ris. (Og hvis jeg faar lasta inn bilder naa etterpaa ser dere kanskje meg gjoere det samme.)

I en stor park inne i Kumasi er det en stor koloni med flaggermus!

Ei natt vaakna jeg klokka to til korsang og preken. Det holdt paa saann til klokka fem, og det viser seg at det hver natt til fredag er saann, saa jeg tenkte jeg skulle kjoepe oerepropper.

I gaar var det Ghanas nasjonaldag, og landet feiret femti aar. Tre menn fra skolestyret kom og plukket oss opp og tok oss med til universitetsomraadet i byen. Der var det parade med folk fra alle skolene i byen, militaeret, brannvesen og veldig mange fler. Det var ikke helt ulikt 17.mai, korpsmusikk paa alle kanter fikk meg nesten til aa ville spille og et oeyblikk trodde jeg jeg hoerte "Norge i roedt, hvitt og blaatt" til jeg skjoente det var ganske usannsynlig. Vi blir passet paa hele tiden og mennene som hadde tatt oss med ville at vi skulle sitte og hvile, saa da ble vi plassert i teltet der alle de som besvimte under paraden laa og kom seg til hektene. Ganske pinlig i grunn aa sitte der som en annen pasient naar det var mange andre som heller burde faa vaere der, saa etter noen minutter gikk vi derfra og forklarte mennene at vi i grunn heller ville staa, for da kunne vi se hele opptoget bedre. Etterpaa ble vi tatt med baade for aa spise og paa museum, saa det ble en hel dagsutflukt.

Skola kunne jeg skrevet et helt kapittel om. Det er ikke alt som er like goey aa vaere vitne til. Alt for mange unger, liten plass og faa voksne. Spanskroer og klyping brukes for aa ha disiplin. Ja, jeg tror ikke jeg orker aa begynne naa og skrive hvordan det er. Det er i alle fall utfordrende, og det er ikke lett aa se hva slags jobb vi kan gjoere der, men etter aa ha diskutert med koordinator har vi funnet ut at vi skal bruke mest tid paa aa lage undervisningsmateriell. Jeg vil i alle fall ikke undervise treaaringer paa den maaten det blir gjort. Over 80 i et rom, og der sitter de og maa laere masse hele dagen, og faar ikke leke i det hel tatt..
Ahh, blir helt fortvilt bare av aa tenke paa det!! Naar de to andre frivillige jeg jobber med reiser om seks uker skal jeg bli flyttet til et annet prosjekt, saa da blir arbeidssituasjonen i alle fall annerledes, selv om jeg foreloepig vet hvor det blir.

Naa klikka maskina her saa jeg proever bare aa se om det blir sendt foer alt slettes igjen. Selv om det sikkert er en smule rotete. Skal proeve igjen senere!!!!

Ghana @ 50 remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

De foerste fire dagene var vi fjorten frivillige fra Sverige, Norge, England, Nederland og Tyskland samlet i hovedstaden for aa faa litt informasjon om Ghana og forberede oss paa aa jobbe her. I loepet av de fire dagene var vi paa stranda, vi hadde en liten spraakleksjon, trommekurs, dans, lagde ghanesisk mat utendoers og var paa markedet. Vi bodde 8 stykker paa et rom paa Pink Hostel, passe trangt, men veldig hyggelig! Fredag dro alle til stedene de skal jobbe. Etter seks timer i buss, med saapeopera paa twi paa hoeytalerene, var vi fremme i Kumasi. Her ble vi plukket opp av vaar "hostfather" og tatt med hjem til vertsfamilien. Naar jeg snakker om "vi" mener jeg meg og to tyske jenter, Michaela og Susanne, som ogsaa bor hos familien og skal jobbe paa samme sted som meg.

Vi har blitt tatt veldig godt i mot overalt, og familien er veldig gjestfire og inkluderende. Familien bestaar av far, mor og seks barn. Ikke alle bor hjemme, tre av barna studerer andre steder, men vi treffer dem etter hvert naar de kommer hjem paa ferie.

Saa kan jeg si litt om hvor jeg skal jobbe. Bethel Kindergarten er en barnehage/smaaskole som drives av den lokale metodistkirken. Kirken og skolen ligger vegg i vegg med huset vi bor i. I gaar var sammen med familien paa gudstjeneste i kirka og vi ble introdusert for hele menigheten. Det var ganske spesielt, alle er saa utrolig aapne og glade for at vi har kommet hit, og vi oenskes velkommen uansett hvor vi er. Jeg kan ikke helt forklare skriftlig, her og naa, hvordan alle moetene med menneskene her er. Tror det trenges flere dager til aa fordoeye litt inntrykk Det er i alle fall en fantastisk velkomst og hjertelighet jeg blir moett med som jeg aldri har opplevd tidligere!
Ok, tilbake til skola. I dag hadde jeg foerste dagen paa jobb. Alt i alt er der ca 300 barn fra ett til ni aar, fordelt paa seks klasser. Jeg skal undervise i de paa det fjerde trinnet og i dag moette jeg klassen. De er seks aar og 43 stykker! De snakker stort sett ikke noe engelsk og jeg er ikke helt sikker paa hvor mye de skjoenner naar man snakker engelsk til dem, selv om all undervisninga de har er paa engelsk. De skriver i alle fall litt engelsk og skjoenner addisjonsregning paa engelsk. Saa det blir spennende aa se hvordan dette gaar videre!

Jeg tenkte jeg skulle legge inn noen bilder her naa, men denne maskinen vil ikke laste de inn, saa da faar det bli en annen dag. Kanskje jeg drar inn til sentrum av Kumasi til helga og har god tid og en stabil datamaskin da. Da kan dere se litt hvordan det ser ut her jeg er.

Det er forresten ingen edderkopper paa rommet! Det er faktisk ikke et eneste insekt der. I dag morges saa jeg en kjempestor kakkerlakk paa trappa, men den var doed, og ellers har jeg sett fint lite krypdyr. Men her er mange firfisler som fyker rundt, de er ganske morsomme og ikke ekle saa lenge de holder seg paa god avstand fra meg!

Ghana remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs

Ja, den har slått til nå. Våkna klokka halv seks og i halvsøvne ser jeg for meg sikkerthetskontroller, svingdører, bagasjeband og rullegulv. Og drømte at British Airways delte ut brosjyrer som fortalte hvordan jeg skulle oppføre meg på flyturen. Blant annet måtte jeg blande meg med de av samme stand som meg (økonomiklassebillett!) og hvis jeg var katolikk måtte jeg snakke med Jesus og hans mor. Jada, det er festlig hvordan hjernen jobber for seg selv!!

Det er tidlig morgen og i dag skal jeg reise til Oslo, første del av turen. Men da kan man i alle fall si at jeg er på vei! Akkurat i øyeblikket er det rarere at jeg skal reise fra Tromsø enn at jeg skal til Ghana... Det er vel noe med at jeg ikke helt har anelse om hvordan de neste månedene blir, mens jeg vet hva jeg reiser fra. Litt unødvendig å måtte være hele kvelden og natta i Oslo, vil helst komme fram nå, men sånn blir det når man bor så langt unna. I morgen tidlig drar jeg i alle fall videre, har litt skrekk for å forsove meg til flyet, men det skal vel litt til at telefon og all annen vekking slutter å virke akkurat i natt...

Det går nok helst bra! Og bortsett fra at jeg er en smule spent gleder jeg med veldig til å dra. I går fikk jeg siste informasjonen om hva som skal skje når jeg kommer fram. Den første uka i Accra ser veldig fin ut, der er det lagt inn alt fra språkkurs og matlaging, til besøk på universitet og offentlige kontorer, og til og med lagt inn strandtur. Godt at det er noen dager på å stille seg om før det er videre til vertsfamilien og skola. Jeg håper forresten at det ikke er edderkopper som husdyr på rommet, at de er der for å spise opp de andre insektene... Var noen som fortalte at de hadde det på rommet sitt, men det var i et annet land. Og skulle det være sånn så skal jeg nok bli venn med dyrene. Jeg snakket med bestemor for noen dager siden og hun hadde lest at det fantes både kvelerslanger og pytonslager i Ghana, og krokodiller! Det er så fint at andre også er opptatt av at jeg skal dra, og hvordan det blir. Så før jeg faktisk har kommet frem og sett landet på ordentlig blir det mest rare forestillinger jeg skriver om i dag. Apropos forestillinger, jeg drømte her ei natt at jeg kom fram til Ghana to dager for tidlig. Der ble jeg spurt om jeg kunne snakke fire språk, og det kan jeg jo ikke, kan knapt to. De som skulle skaffe meg en jobb sukket, men sa at de skulle vel finne noe jeg kunne drive med allikevel, selv om man helst skulle kunne mer. Og i skobutikken kostet skoene 120 cedi (tror det blir ca 10 øre). Tenk, det er så mye jeg ikke vet, men som jeg skal få vite noe om etter hvert!

Sekken er pakka, den står her ved siden av meg. Den er ikke så stor, men jeg tror den har i seg det viktigste. Og skulle noe mangle kan det da ikke være krise, eller umulig å få tak i andre steder :-) Solkrem, pass, litt dollar, forskjellig tegneutstyr til skola, malariamedisin, bilde av Nora, myggmiddel og mp3 med litt musikk, så skulle være berga da.

Vet ikke om det er så mye mer å fortelle på denne morgenen. Jeg er jo fortsatt hjemme, og nå begynner det å bli lyst, så kanskje det er på tide å lage kaffe og vekke May etter hvert. Det blir rart og trist å reise fra henne, men herlighet, det er jo for å gjøre noe (forhåpentligvis) fantastisk fint og spennende, og hun skal komme til Ghana når jeg er ferdig å jobbe. Da skal vi ha ferie sammen. Det blir også fint. Og det er jo ikke sånn at man ikke kan snakkes på telefon heller, oppdaga Skype i går forresten. Ok, nå bare babbler jeg i vei uten å ha så mye å fortelle, så da tror jeg at jeg stopper for i dag. Neste gang har jeg antakelig mer å fortelle, som hverken er noe jeg har drømt eller vandrehistorier fra andre!

Reisefeber remains copyright of the author ingridaa, a member of the travel community Travellerspoint.

Comment on this entry | Tweet this | Your own free travel blog | More Travellerspoint blogs