Uncategorised

Da var man i Afrika, gitt!!
Det er litt over ei uke siden jeg kom hit og det virker nesten umulig aa forklare hvordan det oppleves aa vaere her. Det er saa mye nytt som skjer, ting jeg ser og folk jeg treffer, at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne aa fortelle. Saa da tror jeg jeg bare skirver om hva jeg har gjort denne uka

De foerste fire dagene var vi fjorten frivillige fra Sverige, Norge, England, Nederland og Tyskland samlet i hovedstaden for aa faa litt informasjon om Ghana og forberede oss paa aa jobbe her. I loepet av de fire dagene var vi paa stranda, vi hadde en liten spraakleksjon, trommekurs, dans, lagde ghanesisk mat utendoers og var paa markedet. Vi bodde 8 stykker paa et rom paa Pink Hostel, passe trangt, men veldig hyggelig! Fredag dro alle til stedene de skal jobbe. Etter seks timer i buss, med saapeopera paa twi paa hoeytalerene, var vi fremme i Kumasi. Her ble vi plukket opp av vaar "hostfather" og tatt med hjem til vertsfamilien. Naar jeg snakker om "vi" mener jeg meg og to tyske jenter, Michaela og Susanne, som ogsaa bor hos familien og skal jobbe paa samme sted som meg.

Vi har blitt tatt veldig godt i mot overalt, og familien er veldig gjestfire og inkluderende. Familien bestaar av far, mor og seks barn. Ikke alle bor hjemme, tre av barna studerer andre steder, men vi treffer dem etter hvert naar de kommer hjem paa ferie.

Saa kan jeg si litt om hvor jeg skal jobbe. Bethel Kindergarten er en barnehage/smaaskole som drives av den lokale metodistkirken. Kirken og skolen ligger vegg i vegg med huset vi bor i. I gaar var sammen med familien paa gudstjeneste i kirka og vi ble introdusert for hele menigheten. Det var ganske spesielt, alle er saa utrolig aapne og glade for at vi har kommet hit, og vi oenskes velkommen uansett hvor vi er. Jeg kan ikke helt forklare skriftlig, her og naa, hvordan alle moetene med menneskene her er. Tror det trenges flere dager til aa fordoeye litt inntrykk Det er i alle fall en fantastisk velkomst og hjertelighet jeg blir moett med som jeg aldri har opplevd tidligere!
Ok, tilbake til skola. I dag hadde jeg foerste dagen paa jobb. Alt i alt er der ca 300 barn fra ett til ni aar, fordelt paa seks klasser. Jeg skal undervise i de paa det fjerde trinnet og i dag moette jeg klassen. De er seks aar og 43 stykker! De snakker stort sett ikke noe engelsk og jeg er ikke helt sikker paa hvor mye de skjoenner naar man snakker engelsk til dem, selv om all undervisninga de har er paa engelsk. De skriver i alle fall litt engelsk og skjoenner addisjonsregning paa engelsk. Saa det blir spennende aa se hvordan dette gaar videre!

Jeg tenkte jeg skulle legge inn noen bilder her naa, men denne maskinen vil ikke laste de inn, saa da faar det bli en annen dag. Kanskje jeg drar inn til sentrum av Kumasi til helga og har god tid og en stabil datamaskin da. Da kan dere se litt hvordan det ser ut her jeg er.

Det er forresten ingen edderkopper paa rommet! Det er faktisk ikke et eneste insekt der. I dag morges saa jeg en kjempestor kakkerlakk paa trappa, men den var doed, og ellers har jeg sett fint lite krypdyr. Men her er mange firfisler som fyker rundt, de er ganske morsomme og ikke ekle saa lenge de holder seg paa god avstand fra meg!

~feber spenning, nervøsitet foran en reise (bokmålsordlista)

Ja, den har slått til nå. Våkna klokka halv seks og i halvsøvne ser jeg for meg sikkerthetskontroller, svingdører, bagasjeband og rullegulv. Og drømte at British Airways delte ut brosjyrer som fortalte hvordan jeg skulle oppføre meg på flyturen. Blant annet måtte jeg blande meg med de av samme stand som meg (økonomiklassebillett!) og hvis jeg var katolikk måtte jeg snakke med Jesus og hans mor. Jada, det er festlig hvordan hjernen jobber for seg selv!!

Det er tidlig morgen og i dag skal jeg reise til Oslo, første del av turen. Men da kan man i alle fall si at jeg er på vei! Akkurat i øyeblikket er det rarere at jeg skal reise fra Tromsø enn at jeg skal til Ghana... Det er vel noe med at jeg ikke helt har anelse om hvordan de neste månedene blir, mens jeg vet hva jeg reiser fra. Litt unødvendig å måtte være hele kvelden og natta i Oslo, vil helst komme fram nå, men sånn blir det når man bor så langt unna. I morgen tidlig drar jeg i alle fall videre, har litt skrekk for å forsove meg til flyet, men det skal vel litt til at telefon og all annen vekking slutter å virke akkurat i natt...

Det går nok helst bra! Og bortsett fra at jeg er en smule spent gleder jeg med veldig til å dra. I går fikk jeg siste informasjonen om hva som skal skje når jeg kommer fram. Den første uka i Accra ser veldig fin ut, der er det lagt inn alt fra språkkurs og matlaging, til besøk på universitet og offentlige kontorer, og til og med lagt inn strandtur. Godt at det er noen dager på å stille seg om før det er videre til vertsfamilien og skola. Jeg håper forresten at det ikke er edderkopper som husdyr på rommet, at de er der for å spise opp de andre insektene... Var noen som fortalte at de hadde det på rommet sitt, men det var i et annet land. Og skulle det være sånn så skal jeg nok bli venn med dyrene. Jeg snakket med bestemor for noen dager siden og hun hadde lest at det fantes både kvelerslanger og pytonslager i Ghana, og krokodiller! Det er så fint at andre også er opptatt av at jeg skal dra, og hvordan det blir. Så før jeg faktisk har kommet frem og sett landet på ordentlig blir det mest rare forestillinger jeg skriver om i dag. Apropos forestillinger, jeg drømte her ei natt at jeg kom fram til Ghana to dager for tidlig. Der ble jeg spurt om jeg kunne snakke fire språk, og det kan jeg jo ikke, kan knapt to. De som skulle skaffe meg en jobb sukket, men sa at de skulle vel finne noe jeg kunne drive med allikevel, selv om man helst skulle kunne mer. Og i skobutikken kostet skoene 120 cedi (tror det blir ca 10 øre). Tenk, det er så mye jeg ikke vet, men som jeg skal få vite noe om etter hvert!

Sekken er pakka, den står her ved siden av meg. Den er ikke så stor, men jeg tror den har i seg det viktigste. Og skulle noe mangle kan det da ikke være krise, eller umulig å få tak i andre steder :-) Solkrem, pass, litt dollar, forskjellig tegneutstyr til skola, malariamedisin, bilde av Nora, myggmiddel og mp3 med litt musikk, så skulle være berga da.

Vet ikke om det er så mye mer å fortelle på denne morgenen. Jeg er jo fortsatt hjemme, og nå begynner det å bli lyst, så kanskje det er på tide å lage kaffe og vekke May etter hvert. Det blir rart og trist å reise fra henne, men herlighet, det er jo for å gjøre noe (forhåpentligvis) fantastisk fint og spennende, og hun skal komme til Ghana når jeg er ferdig å jobbe. Da skal vi ha ferie sammen. Det blir også fint. Og det er jo ikke sånn at man ikke kan snakkes på telefon heller, oppdaga Skype i går forresten. Ok, nå bare babbler jeg i vei uten å ha så mye å fortelle, så da tror jeg at jeg stopper for i dag. Neste gang har jeg antakelig mer å fortelle, som hverken er noe jeg har drømt eller vandrehistorier fra andre!